Kort om layout, bilder og skrift

Sist oppdatert 05. oktober 2020 – Jon Hoem

En kort gjennomgang av noe av det mest grunnleggende. Du kan lese mer, f eks "Ombrekking for indies".

I alle fall siden Gutenbergs introduksjon av trykkpressen på 1450-tallet har valg av skrifttyper og layout gått hånd i hånd med trykketeknologien. De tidligere skriverne sto noe mer fritt i forhold til utforming, mens trykkpressen krevde noe mer system.

Det meste av det som er tenkt omkring typografi og layout er dermed tenkt ut, lenge før vi fikk digitale datamaskiner. Men med datamaskiner har vi fått såkalt Desktop Publishing. Med det har arbeidet med typografi og layout blitt mye enklere også med tanke på muligheter for variasjon. I dette ligger det både muligheter og fallgruver. Siden ting kan endres så lett på datamaskinen kan vi kommer til å ombestemme oss mange ganger underveis. Det kan gå helt fint, forutsatt godt strukturerte dokumenter og en plan, men det kan også føre med seg mye surr og dokumenter som fremstår som lite enhetlige.

Lærdommen er derfor enkel, nettopp: hold ting enkelt!

Programvare

Vanlige tekstbehandlere duger til mye, men er ikke like fleksible som mer dedikerte layoutprogrammer. Spesielt gjelder dette dersom du ønsker en litt mer avansert layout samtidig som du kan la tekst flyte over flere sider.

Men du kan komme langt med Google dokumenter eller Microsoft Word. Du kan fint sette en hel bok i slike programmer, spesielt dersom du klarer å holde layout relativt enkel.

Dersom du vil jobbe side for side, dvs uten at skriftlig tekst flyter mellom sidene, gir presentasjonsprogramvare (Google Slides og Microsoft Powerpoint overraskende stor fleksibilitet). Et eksempel på bruk av Google Slides blir kort gjennomgått i en video nederst på denne siden.

Blurb.com er et nettsted som i mange år har spesialisert seg på printing av bøker. De har også laget en gratis programvare – Bookwright – som tillater tekstflyt mellom ulike bokser. Som dere ser på skjermbildet får dere også et varsel dersom bildene dere legger inn har for liten oppløsning – altså bildet er strukket ut for mye i forhold til antallet bildepunkter.

Les mer om bilder og bildestørrelse.

Et annet alternativ til å bruke tesktbehandler er canva.com. Dette fungerer litt på samme måte som presentasjonsprogrammene, dvs. det mangler muligheten for å la en lengre tekst flyte mellom flere bokser. Canva er dermed mindre egnet til å jobbe med f.eks. kataloger der skrift fordeler seg mellom mange sider. Du må legge inn skriftlig tekst, boks for boks.

Canva er imidlertid et alternativ dersom du skal lage f eks en plakat eller en form for infografikk, dersom du ikke velger å bruke f eks Google Slides for tegne og legge inn bilder og tekst. Jeg foretrekker ofte sistnevnte på grunn av mulighetene for samarbeid og kjapp versjonering.

Programmer som Bookwright og Canva krever litt trening, siden det fungerer etter et litt annet prinsipp enn en vanlig tekstbehandler. Så dersom du tar i bruk programmer som dette må du regne med å bruke litt tid på å lære deg funksjonene. Den største fordelen er at du kan lage en variert layout, samtidig som programmet hånterer skriftlig tekst godt.

Om vi holder oss til gratis programvare er Scribus et alternativ med mange av de samme funksjonene som kommersiell layoutprogrammer. Her finner du en serie videoer som forklarer dette programmet i bruk.

Valg av skrifttyper

Antikvaskrift med seriffer (de små påhengene som du ser i skrifttyper som f.eks Times New Roman) brukes ofte til tekster som skal på trykk. Mange av de mest brukte skrifttypene med seriffer er optimalisert for god lesbarhet på papir.

Tidligere (det begynner å bli en del år siden siden) var det vanlig å unngå seriffer for skjermtekster. Dette var fordi skjermene hadde såpass dårlig oppløsning at de små detaljene i disse skrifttegnene ble gjengitt hakkete. I dag er skjermene så gode at dette problemet er lite relevant.

Oversikten til høyre (Illustrasjon: Kari Roksvaag Rønning – CC-BY-SA-4.0) viser sammenhengen mellom begrepene skriftgruppe, skriftfamilie og skrifttype. Merk at disse begrepene brukes litt forskjellig.

Antikvaskrifter brukes ofte for lengre tekstdeler - typisk for brødtekst.

Merk at kursiv nesten alltid fungerer med skrift uten seriffer. Skrift med seriffer og kursiv kan imidlertid bli så snirklete at dette går ut over lesbarheten.

Grotesker (skrifttyper uten seriffer) gir et litt "renere", men kanskje også litt mer sterilt uttrykk. Det er ikke så vanlig å bruke disse skrifttypene til lengre tekstdeler. Da er de vanligere å bruke grotesker til f eks overskifter.

Teksten i eksempelet har løs høyremarg. Dette er å foretrekke med hensyn til lesbarhet. Noen ganger kan du vurdere å dele lange ord (husk bindestrek), men bruk dette i minst mulig grad.

Noen ganger vil du muligens ønske å legge teksten i kollonner. Dette kan være en effekt, men normalt noe en bruker i magasiner med mer kompleks layout.

Overskrifter

Gi godt med "luft" under en kapitteloverskrift og pass på at du alltid begynner et nytt kapittel på toppen av en side. Legg inn et sideskift før hvert nytt kapittel.

Den oransje ruten definerer plassen for overskriften til hvert kapittel. Bruk akkurat samme skrift og størrrelse for disse overskriftene, gjennom hele dokumentet.

Velg gjerne en skrift som skiller seg klar fra brødteksten, og som er vesentlig større.

TIPS

Google har en egen side fonts.google.com der du kjapt kan sammenligne ulike gratis fonter.
Lag deg et kort dokument med overskrifter på ulike nivå, brødtekst og bildetekst og prøv deg fram.
Ikke bruk mer enn 3 forskjellige skriftgrupper. Du klarer deg fint med 2. Bruk heller skriftsnitt (normal, fet og kursiv, eventuelt farger) for å skape variasjon.
Vær konsekvent. Bruk samme uttrykk gjennom hele teksten. Dvs. alle overskifter, underoverskifter, brødtekst, bildetekst, etc holdes i samme stil fra begynnelse til slutt

Brødtekst

Dette er den gjennomgående teksten (markert grønt), som vanligvis utgjør det aller meste av en bok/artikkel/katalog.

Hold teksten i samme bredde. Her ligger brødteksten konsekvent mellom margene – 2 cm på hver side, altså med en bredde på 16 cm.

Avsnitt

På skjermdumpet er avsnitt markert med et "hardt" linjeskift. I videoen nedenfor ser du at det jeg ender opp med å knytte avsnittene næremere til hverandre, men med et lite innrykk.

Avsnitt som begynner på toppen av en side, eller etter et bilde legges normalt inn uten innrykk.

Bilder og bildetekst

Bilder vil ha ulik orientering og format og noen ganger må bildet avgjøre plassering. Men forsøk å holde deg til et system som du kan gjennomføre gjennom hele teksten. Her ser vi at det lagt opp til at bilder rykker 1 cm ut over margene for brødteksten (markert med rødt). Gjør du slike grep – vær konsekvent.

Hold som regel bildene vannrett-loddrett. Du kan snu og vende på de, men i det fleste tilfeller fremstår det som rotete. I tilfelle, bruk det som virkemiddel, f eks i form av en collage, der flere bilder spres ut over siden. Kanskje med overlapp. I slike tilfeller kan en tjene på å dreie på bildene

Illustrasjoner

Krediter alltid den som har tatt et fotografi eller laget en illustrasjon. I dette eksempelet (flere bildeeksempler i videoen) står det kun opphavers navn. I tillegg vil det være en illustrasjonsliste, som legegs bakerst sammen med litteraturlisten. I illustrasjonslisten gir dere mer fullstendige opplysninger om hvor ulike bilder kommer fra. Ta også med de bildene dere tar selv i denne listen, men da kun med nummer og "Eget bilde".

Nærhetsprisnippet

Generelt gjelder at vi forstår elementer som er plassert nær hverandre på siden som noe som hører sammen. Selv om vi har et typografisk skille mellom brødtekst og bildetekst bør vi i tillegg bruke layouten til å skape litt avstand. Dermed blir det ingen tvil om sammenhengene.

Fast størrelse på bildene kan være litt vanskelig å få til, men vi kan forsøke å holde oss til noen få faste bredder. Legg også merke til at du i de aller fleste tekstbehandlingsprogrammer kan beskjære bildene slik at de passer bedre til layouten.

Bildene kan gjerne nummereres. Ikke minst er dette lurt dersom du skal skrive om bildene i brødteksten. Et nummerert bilde er lett å refererere til, og det gjør det enklere for leseren å forstå de sammenhengene du forsøker å få frem.

Bildetekstene bør ha en annen skrift enn brødteksten. Her er det valgt samme skrifttype som for overskiftene, men med langt mindre størrelse og med kursiv.

Layout

Layout (sideoppsett) handler først og fremst om å skape sammenheng, kontrast og balanse. Hold det enkelt, men innenfor et fast oppsett, som du følger gjennom hele teksten. Sammen med bruk av ulike skrifttyper og skriftsnitt skal layouten sikre at den som leser tekster forstår rekkefølge og sammenheng mellom tekst og bilder.

I profesjonell sammenheng er det vanlig å lage seg en designmanual som beskriver layout, bruk av skrift og bilder for ulike produkter. Tabeller og figurer bør også gjengis på en enhetlig måte. Det samme gjelder lister og hvordan vi gjengir lengre tekstsitater.

En designmanual lages for å lette arbeidet, men ikke minst for å sikre en enhetlig visuell profil. Det er på ingen måte meningen at dere skal gjøre noe tilsvarende, men her ser dere hvordan de har laget en designmanual ved Fakultet for kunst, musikk og design, UiB: KMD_Designmanual (PDF). Stortinget har også laget en omfattende designhåndbok, som langt på vei fungerer som en læringsressurs.

TIPS

Ta for deg overskifter, lister, tabeller, figurer og bilder og bestem hvordan disse skal plasseres på siden. Lag et enkelt regelsett / mal og følg denne gjennom hele teksten.
Dersom du skal binde inn sidene kan du vurdere om det skal være forskjell på odde- og partallsider. Du vil forsøke å unngå at elementer kommer for nær inn mot ryggen, der arkene er festet sammen, medmindre du vil at noen bilder og grafikk skal dekke et helt oppslag.

Layout med Google Slides

Denne videoen ble laget til en konkret oppgave der det skal lages en firesiders folder, men dere finner en del generelle tips om bruk. Google Slides har ganske gode verktøy for å kontrollere plassering og størrelse på objekter. Den største ulempen er at vi må jobbe side for side. Det betyr at dersom vi får for mye tekst på en side kan vi ikke la den overskydende teksten flyte automatisk videre til neste side. I stedet må vi klippe ut den aktuelle teksten og lime den inn på den neste siden. Dette er imidlertid også slik vi må jobbe i f eks Canva.

Page updated

Google Sites

Report abuse