Embedded Files
Postet 4. september 2025
Obvara er en metode som opprinnelig stammer fra Øst-Europa, ofte omtalt som "baltisk raku". Denne teknikken innebærer å ta glødende varm keramikk ut av ovnen, dyppe den direkte i en fermentert blanding basert på mel, gjær og sukker, og deretter kjøle den raskt i vann. Resultatet er en unik, organisk mønstret overflate som forsegler keramikken, uten behov for annen glasur.
Obvara ligner på raku-brenning, men skiller seg ut ved bruken av den fermenterte blandingen, som skaper effekter som minner om dyrehud, treverk eller abstrakte mønstre. Teknikken er relativt enkel, men den gir ikke alltid forutsigbare resultater. Med litt erfaring kan en likevel lede prosessen i ønsket retning, og teknikken har både historisk og kunstnerisk verdi.
Historisk bakgrunn
Historisk bakgrunn
Obvara har røtter tilbake til 1100-tallet i Øst-Europa, spesielt i områder som Belarus, Estland, Latvia og Russland. Navnet "obvara" kommer fra slaviske språk – "обвара" betyr skåldet på russisk. Teknikken har antagelig oppstått ved en tilfeldighet, kanskje da en varm skål falt i opp i en brøddeig og fått en brent overflate.
Det ferdige resultatet er en form for glasur, men den blir ikke helt tett slik som keramiske glasurer. Dermed vil godset absorbere og avgi fuktighet, noe som gjorde disse keramikkgjenstandene egenet til å oppbevare matvarer.
Frem til 1800- og 1900-tallet var teknikken ganske vanlig i deler av Øst-Europa, men i dag brukes obvara først og fremst av kunstnere, på grunn av den vakre, men også litt uforutsigbare estetikken.
Historisk sett hadde obvara-keramikk også en åndelig dimensjon, kanskje fordi det ofte dannes mønstre som kan minne om øyne, og at dette ble sett som beskyttelse mot onde ånder.
Foto: R45Puddle
Materialer og forberedelser
Materialer og forberedelser
Leire
Bruk en leire som tåler høye temperaturer, som raku-leire eller porselen. Det kan gjerne være en grov leire med grog (tilsatt finknust keramikk). Noen bruker lysfarget leire, noe som gir bedre kontrast i mønstrene.Obvara-blanding – som er det som kjennetegner teknikken. En typisk oppskrift:
– 1-2 kg mel
– 1-2 poser tørrgjær
– 1-2 ss sukker
– 8-10 liter varmt vann (ikke mye over 40°C – det tar livet av gjæren)
Bland ingrediensene og la det gjære i en dekket beholder på et varmt sted i 3 dager, rør ofte.
Noen setter visstnok til melk for variasjon.
Jeg opplever at det er stort rom for å eksperimentere her, og at andre blandinger kan gi lignende effekter.
Brenning
En raku-ovn eller annen ovn som kan nå høye temperaturer raskt, tang for å håndtere varm keramikk, beholdere for blandingen og vann.
Det kan være lurt å råbrenne (opp til 900- 1000°C) keramikken før selve obvara-prosessen. Hvis ikke må oppvarmingen skje langsomt. Råbrent keramikk tåler mye raskere oppvarming, og du kan arbeide mer effektivt med selve obvara-teknikken.
Dypping
750-850° grader synes å være tilstrekkelig for å få den ønskede effekten. Temperaturen faller imidlertid raskt når du åpner ovnen. Hvis det keramiske stykket er for kaldt, blir resultatet slimete – ned mot 600° er det risiko for dårlige resultater. Lukk oven og varm opp om nødvendig.
Dersom du arbeider med hule gjenstander: pass på at åpningen vender opp, slik at damp kan komme lett ut. Sperres dampen inne er det mye større risiko for at arbeidet går i stykker.
Jobb raskt. Obvara-blandingen svir seg til overflaten på den varme keramikken og effekten kommer i løpet av få sekunder. Dette skjer spesielt raskt i det stykket kommer i kontakt med luft. Etter bare noen sekunder får du en tett, brunsort overflate med mindre spill i mønstrene. Samtidig gir dette muligheter for å styre prosessen ved å ta stykket gradvis ut av obvara-blandingen.
Flytt stykket raskt til kaldt vann for å stoppe brenningen og sette mønsteret.
Skyll av rester og la det lufttørke.
Siden ting skjer fort: sørg for å ha gode gangbaner, kort avstand mellom badene, og god plass til å håndtere stykkene.
Etterbehandling
Hvis ønskelig, forsegle med bivoks for redusert porøsitet.
Prosessen avgir en god del damp, men er røykfri, i motsetning til tradisjonell raku.
Detaljbildet til høyre er et eksempel der det er jobbet bevisst og presist med dyppingen: først er vasen dyppet i obvara-blandingen slik at denne dekker opp til 3-4 cm fra toppen. Når stykket deretter er dyppet i obvara-blandingen er den siste centimeteren ganske raskt blitt hevet ut av blandingen i noen sekunder. Dermed kommer denne delen i kontakt med oksygenet i luften samtidig som temperaturen holder seg høy. Vi får vi den karakteristiske effekten på store deler av vasen, og en mørkere avslutning i toppen mot den rene keramiske overflaten (som ikke har vært dyppet i blandingen).
Rett ut fra ovn ved 700° C. Vi ser de karakteristiske "øynene", som oppstår der vann damper av og hindrer at obvara-blandingen brenner seg fast.
Ut fra ovn rundt 800-850° C. Nesten alle fordypningene gir feste for obvara-blandingen og blir mørkebrune. I dette tilfellet er stykket dyppet svært kort og umiddelbart over i vann.
Rett ut fra ovn ved 900° C. I tillegg har arbeidsstykket fått "steke" en stund etter at det er dyppet i obvara-blandingen. 3-4 sekunder i friluft, før prosessen ble stoppet i kaldt vann.
Rask fordampning og termisk nedbryting (pyrolyse)
Vannet i obvara-blandingen fordamper umiddelbart ved kontakt med den varme overflaten. De organiske komponentene (karbohydrater fra mel, proteiner fra gjær, etanol og syrer) gjennomgår pyrolyse – en termisk nedbrytning med begrenset tilgang på oksygen. Dette bryter ned molekylene til flyktige gasser (som CO, CO₂, H₂O og hydrokarboner), tjære-lignende stoffer mm. Pyrolysen skjer raskt og produserer et tynt karbonlag som avsettes på keramikkoverflaten.
Tips, variasjoner og resultater
Tips, variasjoner og resultater
Overflater med teksturer kan gi spenennde resultater og større spill mellom mørke og lyse partier. Mønstrene som oppstår er uforutsigbare og kan ligne dyrehus, tre eller abstrakte former.
Obvara-blandingen brenner seg fast umiddelbart. Det er derfor av betydning hvilken del av keramikk-stykket du dypper i blandingen først, og selvsagt hvor lenge de ulike delene dukkes ned i blandingen. Prosessen fortsetter for fullt også etter at stykket er tatt ut av blandingen. I denne fasen kan det være noe rom for å vende på arbeidsstykket og la obvara-blandingen renne av på ulike måter. Merk imidlertid at du kun har noen sekunder på deg.
Overflaten blir forseglet, men keramikken er fortsatt porøs. Teknikken er ideell for dekorativ bruk, men har tradisjonelt blitt brukt som forsegling med tanke på oppbevaring av mat. Obvara er et dermed et spennende møte mellom tradisjon og kreativitet, og ikke minst velegnet for eksperimentering.
Page updated
Google Sites
Report abuse