Koldnålsradering
Sist oppdatert 23. august 2020 – Jon Hoem
Koldnålsradering eller tørrnålsradering er en grafisk trykkteknikk der motivet preges inn i trykkplaten ved hjelp av spisse verktøy, såkalte koldnåler. Koldnåler er laget av herdet stål – iv årt tilfelle bruker vi lange skruer som er slipt til i enden på en smergelskive.
Trykkplatene er oftest laget i et materiale som er relativt hardt, men slik at vi kan risse i det med koldnålen. Sink og kobber kan brukes dersom en skal lage en litt større serie, mens pleksiglass er svært godt egnet for mindre serier. Pleksiglass er lett å risse i, og har i tillegg den fordelen at vi kan legge motivet direkte under platen. Vær oppmerksom på at du risser inn det speilvendte av det motivet som blir trykket.
Om du synes det er vanskelig å se hva du har risset inn i platen kan du bruke litt trekull eller grafitt og gni dette inn i rissne. Dermed blir det lettere å se. Du vil også se rissene bedre, bare ved å holde platen opp mot en lyskilde.
Du finner mange spennende utgangspunkt for motiver i form av anatomistudier og andre plansjer for undervisningsbruk. Slike bilder av planter er ofte et utgangspunkt som gir gode resultater og som du kan kombinere med ulike bakgrunner.
Motivet kan risses inn i trykkplaten ved bruk av forskjellige verktøy og metoder. Her er det rom for å eksperimentere, men vanligvis brukes en spiss metallnål. Koldnålen lager et grunt spor med litt røffe, raggete kanter. I mikroskopet kan rissene se ut som plogfurer.
Legg merke til at kantene på trykkplaten også setter merker i papiret. Dette må du ta hensyn til ved plassering av motivet på trykkplaten, og spesielt dersom du vil trykke flere ganger på det samme trykkpapiret.
Nedenfor ser du trykkplaten lagt over trykkpapiret samtidig som deler av motivet er dekket med et eget ark. Dette er gjort for å kunne trykke rissene med stråene to ganger, med en liten forskyvning, mens vasen skal trykkes bare én gang. For å ha kontroll på forskyvningen legger vi trykkplaten oppå trykkpapiret. Litt avhengig av hva slags type trykkpresse du bruker kan det hende at du får bedre resultater ved å legg trykkpapiret over trykkplaten.
Bruk gjerne noen rimelige kopiark eller avispapir for å hindre eventuelt søl av farge i trykkpressen. Ett ark mellom trykkpapiret og filten ett mellom trykkplaten og filten på motsatt side.
Merk at det motivet du risser inn i trykkplaten blir speilvendt nå du trykker det på papiret.
Trykkingen kalles dyptrykk, dette fordi fargene legger seg nede i sporene på trykkplaten. Trykksverten gnis inn i alle fordypningene i platen. Overflødig sverte fjernes med papir, men det går også an å eksperimentere med å la litt sverte være igjen på flater i deler av motivet – i praksis kombinerer du da dyptrykk (sverten ligger ned i rissene i trykkplaten) med monotypi (der du maler direkte på trykkplaten). I denne sammenhengen kan vi nevne at f eks tresnitt og linotrykk er høytrykk.
For å få fargen over på papir trenger vi en presse som trykker papirfibrene ned i sporene i trykkplaten. For å gjøre papiret mer fleksibelt er det for de fleste papirtyper nødvdendig å fukte papiret. Trykkingen blir også bedre på et tykt papir (150 – 300 gram per kvadratmeter) og teknikken kan egne seg for papir som en kan lage selv.
Trykkplaten utsettes for store påkjenninger ved trykking, og det lodne, sarte preget, ødelegges etterhvert (slitasje ved innfarging og under trykkingen). Koldnålsarbeider trykkes derfor i små opplag.
"De tre korsene", koldnålsarbeid av Rembrandt, fra 1653.
