Personvern
LESEVEILEDNING:
Personvern har ingen klar definisjon, men vi kan nærme oss en slags kjerne fra ulike retninger. Dette kan gi et bakteppe i forhold til å snakke om hva personvern betyr for oss, i vårt samfunn og i vår egen hverdag.
Dersom en føler at ens personvern blir krenket på nett, gjennom informasjon lagt ut av andre kan både elever og foresatte søke hjelp via slettmeg.no
Det konkrete begrepet «personvern» er langt på vei et særnorsk begrep, som på regjeringen.no sammenfattes slik:
Allerede på begynnelsen av 1970-tallet omtalte den første forskningsrapporten om personvernmessige problemer knyttet til «statlige databanker». Datatilsynet tok da også personvernbegrepet raskt i bruk og la til grunn følgende definisjon av begrepet i årsmeldingen fra 1982: «Personvern kan være den interesse fysiske og juridiske personer har i å utøve kontroll med den informasjon som beskriver dem.»
Personvern defineres ikke helt entydig i lovverket, men de fleste synes å være enige om at sentrale trekk er det enkelte menneskets ukrenkelighet og krav på respekt fra andre mennesker, respekt for egen integritet og privatlivets fred. Personvernet er derfor nært knyttet til enkeltindividers muligheter for privatliv, som følger bl.a. av den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8 og står sentralt i EUs personverndirektiv (95/46 EF).
Et vesentlig element i personvernet er at personer i utgangspunktet skal kunne bestemme hva andre skal få vite om hans eller hennes egne personlige forhold. Vi kan i denne sammenhengen snakke om ”personopplysningsvern”, og det er primært denne dimensjonen som er underlagt omfattende lovregulering som for eksempel personopplysningsloven, helseregisterloven, regler om taushetsplikt mv.
Sikkerhetsekseperten Bruce Schneier skiller mellom ulike kategorier av opplysninger som sosiale medier registrerer og lagrer om brukerne sine:
«Personvern handler om retten til å få ha ditt privatliv i fred, et grunnleggende prinsipp i en rettsstat. Idealet er at den enkelte skal ha råderett over sine egne personopplysninger.»
I Personopplysningsloven blir personopplysninger definert som «opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson». Personvern og retten til privatliv handler ikke bare om å beskytte sensitiv og privat informasjon mot offentlig innsyn, men også om retten til å beskytte individets identitet og retten til å være anonym.
Personvern er et knippe med interesser, hvor de mest sentrale er:
diskresjon
Dvs ønsket om å ha kontroll med opplysninger om seg selv, herunder hvilke opplysninger som samles inn av hvem, hvem som har tilgang til disse og hva de brukes til)
Publiserte opplysninger («disclosed data»)
Opplysninger en selv publiserer, og som en har kontroll over (for eksempler innlegger og bilder)
Fortrolige opplysninger («entrusted data»)
Opplysninger en selv publiserer på sidene til andre brukere, og som en derfor ikke har kontroll over (for eksempler kommentarer)
Uventede opplysninger («incidental data»)
Opplysninger som andre publiserer om deg (for eksempler kommentar eller bilder)
Adferdsopplysninger («behavioral data»)
Opplysninger som tjenesten samler inn om hva du gjør og med hvem (for eksempler temaer du skriver om, eller lenker du trykker på)
Avledede opplysninger («derived data»)
Opplysninger som tjenesten trekker ut av andre opplysninger (for eksempler kan opplysninger om hva nyhetsartikler en leser, si noe om politiske preferanser)
Tjenesteopplysninger («service data»)
Opplysninger som er obligatoriske for å ta i bruk tjenesten (for eksempl e-postadresse og navn)
privatlivets fred
som betegner en generell interesse i å være i fred for andre.
fullstendighet
omhandler den enkeltes ønske om at avgjørelser som treffes på grunnlag av personopplysninger blir truffet på et fullstendig og korrekt grunnlag)
innsyn
som handler om den enkeltes interesse i å være orientert om hvordan behandling av opplysninger om dem skjer)
“... hvordan man der sikrer og lagrer all informasjon som er tilgjengelig og går gjennom alle våre telefonsamtaler og elektroniske brev og meldinger, er en begynnelse av et samfunn så gjennomovervåket at George Orwell ikke engang kunne innbille seg det.”, skriver John Christian Elden i et debattinnlegg på Dagbladet.no.
Faksimile: Dagbladet.no
Folks opplevelse av hva som er privat og sensitivt varierer mellom individer, kulturer og mellom generasjoner. Spesielt blant yngre mennesker i vår kultur er det blitt mer vanlig å bruke sosiale medier og Internett som arena for eksponering detaljer om folks privatliv. Vanlige folk er blitt mer villige til å dele sine personlige historier via ulike medier. I en journalistisk sammenheng kan det derfor også være nødvendig å gjøre vurderinger av hvorvidt de som kommer med personlige opplysninger i noen grad bør beskyttes mot seg selv.
Personvernidealet og personvernlovgivningen er ikke avgrenset til spørsmål om den enkeltes rett til å bestemme hvem som kan få tilgang til opplysningene, men innebærer også krav til hvordan personopplysninger skal behandles. Særlig er krav til opplysningskvalitet, retten til innsyn i egne personopplysninger og sikring av personopplysninger viktig.
Hensynet til samfunnets interesser kan veie tyngre enn hensynet til den enkelte. Personvernidealet tilsier imidlertid at det i størst mulig grad skal være et godt utviklet tillitsforhold mellom registrerte personer og den som behandler opplysninger om dem. Folk skal med andre ord i minst mulig grad ha grunn til å føle usikkerhet og frykt når personopplysninger blir behandlet, uavhengig av hva de registrerte har samtykket til, eller om behandling av personopplysninger er hjemlet i lov.
Personvernet og retten til privatliv er viktig for å beskytte individers mulighet til å opprettholde og utvikle bestemte sosiale relasjoner upåvirket av informasjon gitt i andre sammenhenger. Med det som utgangspunkt kan personvernet forstås som en rettighet som skal sette oss i stand til å skille mellom ulike roller, adferdsmønstre og sosiale forventninger. Det er ikke all informasjon om oss selv som vedkommer alle. Den vanlige oppfatningen er at graden av selvbestemmelse over personopplysninger øker med graden av intimitet og sensitivitet.
Den amerikanske varsleren Edward Snowden kom med opplysninger om overvåknig, som myndigheten åpenbart ønsker å holde hemmelig. For pressen er det imidlertid en forpliktelse å bringe videre opplysninger om utilbørlig og ulovlig overvåkning. (Hør Snowden, intervjuet av The Guardian)
I sin bok om overvåkningssamfunnet ( Surveillance Society ) skriver den kanadiske sosiologen David Lyon (2001) at det engelske ordet «surveillance» opprinnelig er et fransk ord som direkte oversatt betyr å «våke over» eller «passe på». Det kan både kan være et uttrykk for omsorg og for kontroll .
Den samme dobbeltbetydningen finner vi i det norske ordet «overvåke».
