Feltnotat

Å notere ned det du observerer kalles gjerne feltnotat. Vanligvis knyttes obervasjonene til en tidslinje og plass til å notere det du ser. Dersom du forløpende skriver ned det du observerer snakker vi om frie feltnotater. Notatene kan imidlertid også være mer strukturerte, der du på forhånd har bestemt deg for hva du ønsker å rette oppmerksomheten mot.

Feltnotatet forsøker ikke å være objektivt. Det er dine observasjoner, nødvendigvis preget av dine kunnskaper, interesser og holdninger, som kommer til uttrykk. Du er den som formidler gjennom notatet, ikke de du observerer.

Feltnotatet er en ganske krevende form fordi du må holde aktivt øye med hendelser omkring deg, samtidig som du noterer. Det krever både trening og tilvenning, men kan da bli en svært effektiv metode i mange sammenhenger. Feltnotatet kan selvsagt suppleres med andre former for datainnsamling, som intervjuer, spørreundersøkelser, foto, video - og lydopptak, mm.

Til høyre et eksempel på et transkribert feltnotat. I dette tilfellet er notatene relativt frie, men med hovedfokus på å observere aktiviteter knyttet til publikums interaksjon med en installasjon – Auditomosjon – bestående av store lydobjekter.

Feltnotatet kan være en svært nyttig datatype, men som det tydelig kommer frem i eksempelet: slike notater representerer kun et lite utsnitt av tilgjengelig informasjon. Det er veldig mye du ikke har mulighet til å fange opp (det kan i og for seg sies å gjelde alle metoder). Samtidig kan feltnotatet være fokusert mot bestemte forhold slik at du umiddelbart kan utelate observasjoner som ikke anses som relevante for det du vil undersøke.

Spradley (1980 s. 78) har en huskeliste for feltnotater. Her med noen tilføyninger:

Rom: det fysiske stedet eller stedene
Aktør: hvem (og noen ganger hva) som er involvert
Aktivitet: en serie sammenhengende handlinger som personer utfører
Objekt: de fysiske gjenstandene som er til stede
Handling: enkelthandlinger som personene gjør
Hendelse: en serie sammenhengende aktiviteter som personen utfører
Tid: sekvens av hendelser over tid
Formål: hva noen forsøker å oppnå
Følelse: hva som føles og kommer til uttrykk

Dette er mange faktorer å holde orden på, men punktene 1-4 kan vanligvis registreres før selve observasjonen begynner. Punktene 5-7 er sentrale, mens 8-9 handler mer om tolkning.

I originalnotatet til høyre kommer situasjonen til et punkt der det ikke lenger lar seg gjøre å observere slik som det var planlagt. I slike tilfeller må en velge mellom å avbryte observasjonen, for eventuelt å ta den opp igjen når situasjonen "normaliserer" seg, eller en endre notatstrategi. I så tilfelle må dette markeres tydelig i notatet. her kunne en slik endring av strategi være å knytte observasjonen til noen få personer eller objekter og se bort fra hva de øvrige aktørene foretar seg.

Nedenfor et eksempel på et originalnotat:

Feltnotater og narrativ metode

Feltnotater kan benyttes i narrativ analyse der en gjennom å konstruere fortellinger om det vi opplever gjennom å lage forbindelser mellom handlinger og tolke disse i forskjellige sammenhenger –. slik skapes erfaringer. I en fortelling setter fortelleren hendelser i en sammenheng der det er en årsak-effekt mellom hendelsene. Andre hendelser utelates fra fortellingen.

I “Republikken” trekker Platon et skille mellom to former for fortelling. Den ente typen er når den som fremfører fortellingen snakker på egne vegne. Da dreier det seg, ifølge Platon, om en ren fortelling (diegesis). Den som fremfører står da personlig som garantist for innholdet, uten å bruke sitater eller henvise til dialoger. Den andre formen oppstår når den som fremfører fortellingen presentere innholdet som om han er en annen person. Med utgangspunkt i at fortellingen fremføres muntlig kaller Platon dette for imitasjon (mimesis).

Letnes, M.-A. (2013 “Hvordan skrive en feltlogg/ feltnotat i kvalitativ forskning”.
URI: https://mariannletnes.com/2013/06/17/feltlogg-eller-feltnotat/

Spradley, J. P. (1980) Participant Observation. New York: Holt, Rinehart & Winston.
Utdrag lag ut ut av UiO
– se også Hammersley, M., & Atkinson, P. (1996). Feltmetodikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Page updated

Google Sites

Report abuse