Forskning på og i egen praksis
Sist oppdatert 7. oktober 2022 av Jon Hoem
Leseveiledning:
Det følgende er ment som grunnlag for en forelesning omkring ulike måter å forske på praksiser i skolen. Det er mange forskjellige prosjekter, men på ingen måte en fullstendig oversikt over de metodene en kan ta i bruk, men konkrete eksempler med utgangspunkt i egen forskning, undervisning og utviklingsarbeider.
Artiklene og presentasjonene som sådan er ikke pensum, men kanskje noe er av faglig interesse. Poenget her er først og fremst å vise eksempler på hvordan vi kan samle inn og behandle materiale som kan bli "forskningsdata".
____________________________________
I gjennomgangen kommer jeg inn på noen av de avveiningen som ble gjort gjennom den prosessen hvor en avgrenser empirien, gjør ulike former for undersøkelser, for til slutt å omsette det hele til skrift og bilder.
Fremstillingen er kronologisk, ikke knyttet til noen form for rangering.
Det er lagt inn en rekke spørsmål i rødt. Disse skal vi forsøke å finne noen svar på i fellesskap.
Lydinstallasjonen Tilhører ("Auditor") kan oppleves i Foajéhagen ved biblioteket på Kronstad. Den grunnleggende ideen er å forflytte lydbildet fra en jernbanestasjon, det vi kaller Sonic Augmented Reality, ved hjelp av lyd.
Jeg skrev på et tidspunkt dette:
Det er utvikling, ikke forskning, vil mange kunne hevde. Mulig det, men skulle vi "forsket" oss fram ville produktet garantert blitt annerledes - og jeg tror i negativ forstand. Utfordringen blir dermed: hvordan komme fram til noenlunde sikker kunnskap om det vi driver med, som andre kan ha reell nytte av i egne prosjekter og påfølgende forskning.
«Tilhører. En prototype på fremtidens omsluttende radio».
I Norsk medietidsskrift 25(1): 1 – 19.Designing the Auditor: A Prototype of Locative Radio with Original Sound Content.
Journal of Radio & Audio Media24(1): 90-110.
Hvordan blir et prosjekt forskbart?
Hvordan samle en tilstrekkelig mengde data fra kilder som supplerer hverandre?
feltnotat
intervju
spørreskjema
tekniske loggdata og statistikk
Artikkelen er et eksempel på hvordan en kan skrive om et tema med utgangspunkt i empiri som er generelt tilgjengelig (på nett). tema er selvfremstilling, fotografi og sosiale medier satt i sammenheng med naturopplevelser.
Utgangspunktet er dels historisk, dels eksempler fra samtiden . På 1850-tallet, midt i nasjonalromantikken kom gjennombruddet for fotokunsten i Norge. Nasjonalromantikken ga seg utslag i stor interesse for den norske naturen. Portrettet var samtidig en viktig og dominerende handelsvare innen fotograffaget. Herfra trekkes linjene til dagens bruk av Instagram m m der brukerne iscenesetter seg selv ved hjelp av mobilfotografier i natur.
Artikkelen argumentere for at moderne mediebruk kan betraktes som del av et danningsprosjekt, i form av ulike dialoger der den enkelte uttrykker seg og ser seg selv i forhold til andre innenfor en offentlighet.
Et grep er her å lage en avgrenset ontologi som kan brukes for å kategorisere portretter i natur i ut i fra om bildene representerer sted som: 1. gjenkjennbart sted 2. generelt sted eller 3. uten tilknytning til sted. Kategorier er nyttige i en diskusjon der vi forsøker å komme frem til noen relativt generelle egenskaper.
https://blogg.infodesign.no/search?q=danning+p%C3%A5+instagram
Publisert i boken Natur og danning – Les via NB.no
Denne artikkelen er et eksempel på et møte mellom to estetiske områder, skrift og bilde, satt inn i en ramme der studenter jobber med argumenterende tekster. Siktemålet er å undersøke hvordan studenter tar i bruk visuelle virkmidler, talt og skrevet verbaltekst når de skal produsere en audiovisuell argumenterende tekst.
Her er det sentrale grepet å lage en modell som tas i bruk for å plassere tekstene i forhold til hverandre og dermed kunne diskutere forskjeller og likheter. Det er altså ikke snakk om kategorier, men snarere tre dimensjoner som krysser hverandre.
Visualiseringer kan være krevende, ikke minst når en skal forsøke å visualisere analysemodeller. I dette tilfellet har jeg valgt et aksesystem, noe som fungerer relativt greit visuelt sett, men
Kan dere tenke på noen fordeler med å jobbe med visuelle modeller?
Men, hva kan være svakheter med en slik modell?
Publisert i boken Multimodality and Aesthetics og artikkelen "Digital Argumentation Aesthetics" kan lastes ned
Dette er et prosjekt som er gjort i språkfaget Engelsk, men det har likevel noen egenskaper som kan være nyttige å diskutere i vår sammenheng. For eksempel kunne prosjektet vært mer visuelt, og slik sett nærmere knyttet til K&H, samtidig som en kunne undersøkt dette med noenlunde samme metodiske tilnærming.
Studentene har i dette tilfellet samarbeidet om å skrive en hypertekst, en fortelling lagt til Trumps valgkampanje i 2014.
I tillegg til teksten har vi her dokumentasjon av prosess, samt spørreskjema som studentene fylte ut anonymt i forkant og etter at de hadde jobbet med prosjektet.
Hva kan være fordeler med å spørre informantene anonymt?
Hva er ulempene?
Dette eksempelet er langt på vei teknologidrevet, dva at utgangspunktet er nysgjerrighet knyttet til hvordan en teknisk løsning kan brukes i didaktiske sammenhenger. På lignende måte kan en starte en utforsking med utgangspunkt i en teknikk, et materiale og nye kombinasjoner av disse.
Det hele begynte noen år tidligere, med en fascinasjon for mediet:
Slikt kan det også bli artikler av, som denne "Student participation with spherical media", skrevet sammen med en kollega på samfunnsfag.
Kan dere komme på tre eksempler der en utforskning kan begynne med en teknikk, et materiale eller et fenomen?
Hva kan være utfordringene med å nærme seg en problemstilling på denne måten?
I dette tilfellet begynte også utforskningen med utgangspunkt i en konkret teknologi, i dette tilfellet digital filtrering slik vi kan kjenne det fra f eks Instagram og Snapchat.
Teksten tar blant annet for seg eksempler fra et prosjekt der studenter har jobbet med å produsere illustrerte fortellinger med utgangspunkt i kjente eventyr.
Dette endte som et kapittel i boken Multimodalitet i skole- og fritidstekstar. Deler av min tekst kan leses i den smakebiten som gis på nett.
Artikkelen tar utgangspunkt spørsmålet: "Hvordan ser barn og unges grunnleggende visuelle praksiser ut i dag?" Der bakteppet er en tidligere artikkel: Nina Scott Frisch “ Å løsne på knuten 'Tegnekrisa' " Form 1 - 2003, s 20 - 23 og følgende utsagn “Tegning er i dag den mest grunnleggende form for visuell kommunikasjon i todimensjonale materialer, og et grunnlag for å utvikle tredimensjonal form.”
Denne artikkelen har et svært pragmatisk utgangspunkt: Bergen kommune hadde anskaffet et stort antall Micro:bits for bruk i skolen. Samtidig er bakteppet at de nye læreplanene introduserer og legger vekt på algoritmisk tenkning.
Artikkelen Learning about materiality through tinkering with Micro:bits er bygget rundt flere konkrete eksempler med studentarbeider, forsøkt koblet til et mer overordnet nivå.
Hvordan bør vi stille oss til at ny teknologi "tar plass" og på den måten vil fortrenge andre måter å arbeide på?
Konklusjonen: Future teachers need to be confident in their relationship with and use of technology. As with any material and/or tool this requires training and the individual development of new skills. However, the most important skills are not directly related to individual knowledge and the ability to master technical features. From our point of view, seen from Art and design education, what is most important is to give students an overall confidence towards tinkering –experimenting with technology in ways that do not always need to fulfil a specific goal.
Er det å eksperimentere med ny teknologi noe vi bør holde på med i K&H, eller hører det mer hjemme i andre fag?
Artikkelen tar dels for seg samme type teknologi, sfæriske kamera, som en av artiklene ovenfor. Her er imidlertid empirien hentet fra barnehagelærerutdanningen og vi sammenligner to teknologier: mikroskopet (det detaljerte, innadvendte blikket som betrakter et punkt) og det sfæriske kameraet (det altomfattende, panoptiske blikket som ser alt fra ett punkt).
Artikkelen: Experiencing (from) the inside
Også en artikkel utviklet gjennom klasseromspraksis i barnehagelærerutdanningen, men som nok også er relevant for grunnskolen på alle nivå. Aartikkelen ser på bruk av utvidet virkelighet (“Augmented Reality”/AR) i samspill med analoge bøker. Disse bøkene er produsert av barnehagelærerstudenter med målgruppe barn 2-5 år.
Her er også utgangspunktet tilgjengelig teknologi, og en påstand:
"– Vi må ta i bruk ny teknologi sammen med barna".
Kasusstudier
De fleste eksemplene vi har sett på så langt kan betegnes som kasusstudier, selv om dette strengt tatt betegner undersøkelse av ett tilfelle. Gjennom et kasusstudie undersøker en et fenomen i det dette oppstår, og i en reell kontekst. Grensene mellom de fenomenene en ser på og den konteksten disse inngår i er ofte uklar. Funnene er ofte ikke generaliserbare, men peker snarere i retning av tendenser.
Dette i motsetning til eksperimenter, der en forsøker å isolere et fenomen og undersøke dette i et kontrollert miljø. Eksperimenter gjennomføres ut fra en begrunnet forventning, en hypotese.
Også dokumentstudier / historiske studier skiller seg fra kasusstudier, da en ikke har tilgang til å observere den konteksten som fenomenet var en del av.
Et prosjekt der vi tidligere har hatt med studenter i gjennomføringen. Elever bygger tegneroboter, koder disse og tester om funksjonene virker slik de ønsker.
Opprinnelig mål:
Utforske og frembringe kunnskaper om digital kultur gjennom å involvere barn og ungdom i et deltakende kunstprosjekt med fokus på lyd og romlige, visuelle uttrykk.
En paradoksal erfaring: prosjektet var svært vellykket og har ført til en rekke "spin-offs" – Det har likevel ikke blitt til en artikkel.
Kan prosjektet være for komplekst?
Forholdet mellom omfang, kompleksitet og gjennomførbarhet med hensyn til "forskbar" empiri.
Hvordan finne en del av et hele, for så å forske på dette?
Se artikkel om roboter, nedenfor
En installasjon laget for Festspillene i Bergen (Småspill) i 2021.
I presentasjonen viser jeg eksempler på ulike metoder for datainnsamling: spørreskjema, egne feltnotater, barns egne tegninger, mm
For min del er det her sentralt å jobbe med samspillet mellom sanser, samt hvordan ulike sanser avdekker og skjuler deler av verket. Spesielt håper jeg dette får effekt for små barn, siden lydobjektene er så store at de stenger for utsyn for små barn. Samtidig er de så lette at selv et lite barn kan bevege på objektene.
For å kunne si noe om dette har jeg:
mine egene ideer, opplevelser og erfaringer (nært på)
data fra spørreskjema (først og fremst fra voksne)
feltnotater fra egne observasjoner (distansert)
barns tegninger
fotografier
Hvilke andre data kunne jeg samlet?
Hva kunne det gitt?
Hvilke utfordringer møter en i en offentlig setting?
Empiri og prosjekter som jeg selv aldri har fått skrevet en artikkel på, men deler av dette ble til en masteroppgave i fjor: 3D- print og 3D- modellering : Verktøy for kunst og håndverk faget? der studenten spurte:
Hvilke utfordringer og muligheter kan en lærer møte på i egen kompetanseutvikling ved bruk av 3D-modelleringsverktøy og 3D-print, og hvordan kan dette brukes i lærerens undervisning i kunst og håndverk i skolen?
For å besvare dette tok studenten i i bruk flere metoder, der egen praktisk skapende undersøkelse fulgte et objekt gjennom hele prosessen. Dette ble supplert med deltakende observasjon, og ett intervju.
Nyskaping gjennom bruk av roboter i undervisning – 2022
Igjen en artikkel som ender opp med å forsøke å samle erfaringer på tvers av fag. I dette tilfellet radikalt tverrfaglig gjennom et samarbeid med kolleger ved ingeniørstudier i robotikk.
Å skrive på tvers av fagfelt og forskningstradisjoner er utfordrende, knyttet til forventninger til resultatene, fagspråk, hva som oppfattes som funn, mm.
Dette er ikke et prosjekt som sådan. Tittelen peker her mest mot en diskusjon omkring ulike verdensbilder og hvordan dette rammer inn hva som vi kan (velge) å forske på.
Observasjon – valg av "posisjoner"
Ontologi
læren om hva som finnes i verden
hva kan (eller velger) vi å observereEpistemologi
læren om hvordan vi kan vite noe om verden
hva vi kan vite og hvordan kan vi representere (formidle noe videre) dette
Skrive seg frem til forståelse, versus å måle seg frem i forhold til en hypotese.
Eksempler fra situasjoner dere kjenner?
Fullstendig observasjon
Tilstedeværende observasjon
Aktivt deltagende observasjon
Fullstendig deltagende observasjon
Hvilke metoder og representasjonsformer kan passe for datainnsamling ved de ulike observatørposisjonene?
Samle data
Tre eksempler på visuelle representasjoner som får svært forskjellig status som forskningsmateriale: fra det som i utgangspunktet er anonymt, via et eksempel der vi aktivt har skjult persondata, til det eksemplet som vi absolutt ikke kan bruke uten å innhente tillatelse, søke NSD og ha rutiner for oppbevaring og behandling.
Hva tenker dere om verdien av disse ulike tegningene som eksempel på forskningsmateriale?
Teoribygging og modeller
Modeller har alltid sine mangler, men de kan hjelpe oss i å rydde i hva vi vil undersøke (ontologisk) og hvordan vi kan si noe om dette (epistemologi)
Modellen lengst til høyre er en videreutvikling av Malcolm Ross sin velkjente modell for estetisk læring. Den finner veien inn i en artikkel, Kollektiv estetikk.
For min egen del synes jeg det er svært nyttig å lage slike modeller, som en konkret støtte for tanken. Men, som en god kollega bemerker: modeller er kanskje mest nyttig for de som lager dem...
Hva tenker dere om å visualisere et problemfelt eller et fenomen?
Hva kan det tilføre i forhold til skrift og tall?
Hva er ulempene?
Jeg har skrevet om mye av det vi har vært gjennom ovenfor i Digitale medier og materialitet. Jeg nevner boken fordi den er et forsøk på å synliggjøre og forklare sammenhenger mellom det digitale og det analoge – koblinger som er tett på oss i alle, men som kan unndra seg vår oppmerksomhet fordi de blir dagligdagse. Tenk på hvordan mobiltelefonen former livene våre.
I denne sammenhengen håper jeg også boken kan være et bidrag som bidrar ontologisk, dvs at den kan bidra til å utvide forståelsen av hva som finnes i verden, og dermed hva dere kan (velge) vi å observere.
