Kollografi
Oppdatert 1. november 2024
Kollografi er kanskje den enkleste grafiske teknikken. Teknikken er spennende av flere grunner, blant annet fordi den kombinerer høytrykk og dyptrykk. Dette gir mange muligheter for å skape varierte utrykk.
Trykkplaten lages av papp eller et annet materiale som du kan lime ting fast på. Motivet kan legges til ved å lime på lag for lag. Alt som kan limes fast på en til en noenlunde plan flate kan brukes, ulike materialer som tekstiler, sagspon, sand, naturmaterialer etc. På denne måten kan du bygge opp en plate for høytrykk, der trykksverten avsettes på forhøyningene på platen.
Du kan også prege motivet inn i platen ved å skjære eller rive i materialet. Da lager du en plate for dyptrykk, der trykksverten sitter i sporene på platen, mens sverten kan fjernes fra den glatte delen av overflaten.
Her er materiale limt på en papplate. Overflaten blir deretter "forseglet" med lim, lakk eller lignende:
Gjennom pressen. Her fungerer det som et høytrykk, men avhengig av materialene kan deler av motivet få karakter av dyptrykk. Hvilke materialer du benytter og overflatens kvaliteter avgjør dette:
Platen kan brukes flere ganger, men er ikke veldig solid. Er du forsiktig kan du få noen titalls trykk ut av en plate før den blir ødelagt. Forringelsen og endringene kan i seg selv være interessante:
Når tykkplaten er ferdig påføres et lag lakk. Dette beskytter materialene og gjør at det blir lettere å jobbe med trykksverte. Mange bruker skjellakk til dette, men de aller fleste lakktyper vil duge. Fordelen med skjellakk er at dette er et naturmateriale og at det tørker raskt. Ulempen er at det krever løsemidler.
En slik trykkplateplate er bedre egnet til høytrykk enn dyptrykk. De limte materialene tåler ikke så mye press, noe som medfører at det kan være vanskelig å hente frem detaljer som ligger dypt i trykkplaten. Platen slites uansett ganske raskt og kollografi benyttes derfor kun til små opplag.
Kollografi - å tegne i lim FORM årg. 55., nr. 2/2021