Postet 18. august 2025
Lumalabs.ai er en tjeneste som kan transformere en video til en tredimensjonal modell. Forutsetningen er at du har filmet av objektet fra alle retninger, slik at det finnes flere ulike bilder som dekker alle punkter på objektet. Teknikken er en form for fotogrammetri, men benytter en spesiell teknikk (NeRF). Vi kan benytte dette til mye spennende (jeg har for eksempel brukt tejenesten mye for å lage en form for videoeffekt), men her skal vi konsentrere oss om hvordan denne tjenesten kan brukes for å lage 3D-modeller som vi så kan arbeide videre med.
Løvehodet i stein, på en vegg i Oxford, transformert til en digital modell og printet på en 3D-printer (til venstre).
Prosessen er enkel: først filmer du av objektet med så jevn belysning som mulig. Belysningen må også være såpass god at lukkertiden blir relativt kort – eventuell bevegelsesuskarphet gjør at du ikke vil få et godt resultat. Er det på plass er det eneste du må passe på å filme av alle deler av objektet fra flere retninger.
Straks du har videoen klar laster du opp denne til Lumalabs, og tjenesten bruker litt tid på å bearbeide dataene.
Straks videoen er ferdig behandlet kommer modellen opp i oversikten. Du får en liten forhåndsvisning, og mulighet til laste ned modellen i ulike formater. MERK at videoen du ser i forhåndsvisningen kan minne om videoen du filmet i utgangspunktet – det du ser her er imidlertid en video basert på en 3D-modell.
For at vi skal kunne jobbe videre med et enkelt objekt må vi først isolere det fra omgivelsene. Dette oppnår vi ved først å åpne redigeringsvinduet og trykke på "Reshoot". Hele modellen lastes inn, noe som tar litt tid. Når det er gjort trykk på utklippsverktøyet.
Det kommer opp en boks som du kan endre størrelse på, samt skifte orientering. Kun det som er inne i denne boksen blir med videre.
Straks objektet er isolert behøver vi kun å bekrefte utsnittet, og vi kan deretter laste ned modellen i ønsket format. OBJ er egnet i vårt tilfelle.
En 3D-fil beskrives ved hjelp av tresidede polygoner (en plan lukket kurve, sammensatt av tre rette linjesegment), som antydet på figuren ovenfor til høyre. Jo flere polygoner, desto større filer. Mange polygoner gjør samtidig at modellen kommer tettere opp mot det opprinnelige objektet. Dette fordi 3D-modellen sammen av et stort antall flater (polygonene), og jo flere polygoner, desto mindre kan hvert polygon være.
Løvehodet som ble skannet trenger et lite tillegg for å kunne fungere som et anheng. Vi kan importere filen i Tinkercad, og legge til en ring og et passende hull – se figure til venstre nedenfor. Tenk litt på ringens tykkelse, slik at den ikke blir for tynn når du skalerer ned anheget til passende størrelse.
Vi er nå klare for siste fase før 3D-printing: I Tinkercad eksporterer vi filen, og denne gangen kan vi bruke STL-formatet. STL-filer beskriver overflaten av 3D-modeller ved hjelp av en serie av sammenkoblede trekanter (jf polygonene pnevnt ovenfor). STL er ikke et format som kan redigeres, ut over å skaleres. Skalering (endre størrelse) er det vi gjør i siste fase.
For å forberede filen for selve 3D-printingen åpner vi STL-filen i en slicer.
3D-printeren legger ut tynne lag med smeltet plast. For å spare materiale (og tid) lager sliceren gjerne en intern cellestruktur. Avhengig av hva vi vil bruke printet til kan vi sette "Fill Density" opp til 100%. Default i denne sliceren er 15%
Printeren kan også legge ut lagene med plast med forskjellig tykkelse. Til venstre nedenfor er det valgt "Fast" (tykke lag og raskere print), til venstre har vi valgt "Fine" (tynnere lag, men dermed tra printingen lengre tid).