Sist oppdatert 26. mars 2020 – Jon Hoem
Leseveiledning
På denne siden finner du en gjennomgang av hoveddelene i en akademisk tekst. Mye av det samme vil gjelde for både kortere tekster, som artikler og FoU-oppgaver, samt lengre tekster, som masteroppgaver. Kortere tekster vil vanligvis slå sammen noen av delene, typisk ved at en utelater et sammendrag, skriver teori og metode inn i introduksjonen, slår sammen beskrivelse og analyse av funn, og kanskje glir drøftingen over i en avsluttende konklusjon.
Hovedpoenget er ikke at alle de delene som nevnes nedenfor skal med som egne overskrifter i alle tekster, men du skal ha tenkt gjennom hver del og de skal være til stede i teksten din.
Ta deg tid til å se videoene. De fleste er ganske korte og inneholder konkrete tips som kan gjøre tekstarbeidet ditt lettere, og bidra til å gjøre teksten din bedre.
En akademisk tekst skal formidle et innhold som på baserer seg på ulike fakta. Disse faktaene skal du undersøke gjennom teksten, og du skal samtidig lede leseren gjennom denne undersøkelsen.
Den teksten du skal skrive skal først presentere det problemet du forsøker å finne svar på.
Neste skritt er å presentere fakta knyttet til hva andre har funnet ut om det temaet og den problemstillingen du tar for deg.
Dette skjer ved at du redegjør for hva andre har skrevet – en såkalt litteraturgjennomgang.
Så skal den presentere de faktaene som du har funnet.
Dine fakta finner du ved å se på et fenomen og bruke en metode for å registere funn.
Andres og dine fakta skal sammenholdes, noe du gjør gjennom en analyse og en drøfting.
På grunnlag av diskusjonen kan du se tilbake på problemstillingen din og komme med en avsluttende konklusjon.
Så lenge du tar leseren gjennom teksten på en klar, etterrettelig og oversiktlig måte kan du tillate deg en skrivestil der du som avsender er tydelig til stede i teksten. Etterrettelighet er svært viktig – leseren må forstå hva som er dine meninger, argumenter, resonnementer og konklusjoner slik at disse lett kan skilles fra det andre mener og har funnet ut om et sakskompleks. Dette løser du ved å referere skikkelig, både når du gjengir noe som sitat (direkte ordlyd fra kilden) og når du parafraserer (skriver om ordlyden fra kilden).
Begynn gjerne med å høre på Kari Sand, NTNU, som gir en introduksjon til vitenskapelig skriving. Denne videoen er ganske lang og den er laget som en veiledning til masteroppgaver i helsefag, men mye av det hun forklarer gjelder absolutt for andre fag, samt for kortere tekster:
Lengre oppgaver skal ha et kort sammendrag. Dette er konkret og poengtert slik at en leser som ikke er ekspert kan forstå hva teksten din handler om.
En kortere tekst har ofte ikke et sammendrag. Men, om du velger å ha et sammendrag av en kort tekst er dette ikke lenger enn maksimalt et par hundre ord.
Sammendraget skal fortelle leseren:
Hvilket tema du tar for seg og hva du har undersøkt
Hvordan du gikk frem
Essensen i det du har funnet ut
Introduksjonen bruker du for plassere deg faglig og vise at du kjenner til tidligere forskning innenfor det temaet. Du skal forklare hva forskere vet, men også hvor det finnes kunnskapshull på fagfeltet. Dette gjør du ved å presentere:
Hvilket problem eller et fenomen du vil studere
Hvorfor du har valgt dette temaet
En konkret problemstilling som du vil undersøke
Forskningsspørsmål du vil stille for å belyse problemstillingen
Du bør, som Anders Johansen uderstreker, finne et felt som opptar deg. Noe som faktisk betyr noe for deg. Det vil gjøre at arbeidet kan følge deg på en positiv måte, og ikke oppleves kun som en byrde. Samtidig må du passe på at ditt engasjement for temaet ikke kommer i veien for en mer systematisk tilnærming. Du kan i verste fall ende opp med det som en leser oppfatter som en masse synsing og ubegrunnede meninger. Måten å unngå dette på er å ta noen skritt tilbake og være systematisk i den videre prosessen.
En slik systematikk handler blant annet om å jobbe med en struktur som tar deg gjennom de viktigste delene i et skriftlig, akademisk arbeide:
I teoridelen skal du plassere din studie i forhold til spesifikke teorier og begreper som du bruker senere i teksten. Du bør forklare hvorfor den teorien du presenterer er viktig for nettopp din studie. Pass på at teorien er relevant, dvs at du bare tar med det du bruker i analysen drøftingen av funnene dine.
Ikke alle akademiske tekster har en egen teoridel. I kortere tekster, f eks en artikkel, kan du presentere tidligere forskning i introduksjonen.
Introduksjonen og særlig problemstillingen gir retning for det videre arbeidet ditt, og det er lurt å skrive et utkast tidlig. Det gjør det mye enklere å vite og sortere hva du skal gjøre i det videre arbeidet. Når du har skrevet resten av teksten noenlunde ferdig kommer du nesten helt sikkert til å måtte gå tilbake og endre litt på introduksjonen.
En litteraturgjennomgang er en systematisk gjennomgang av eksisterende litteratur for å finne ut hva andre har skrevet om et konkret tema eller problem. Det er en systematisk fremstilling av litteraturen hvor man grupperer og sammenligner forskjellige deler. I tillegg bør man identifisere områder i litteraturen hvor det er kontroverser.
Det å gå igjennom litteraturen kan bidra til å utvikle din problemstilling og dine forskningsspørsmål.
Resultatet av en litteraturgjennomgang vil inngå som en del av tekstens teoretiske fundament. Hvis du har et eget teorikapittel i vil litteraturgjennomgangen utgjøre grunnstammen i det kapitlet. Det er imidlertid mulig å presentere litteraturgjennomgangen i forskjellige kapitler. En oppgave må ikke ha et et eget teorikapittel, men du kan ikke skrive en akademisk tekst som ikke har forankring i teori.
Lytt til hva Lars Nyre har å si om hvor viktig det er å skille mellom det å være opptatt av et tema og det å stille presise spørsmål som kan belyse dette temaet.
I denne delen skal du vise hvordan ditt valg av forskningsdesign og forskningsmetode er egnet for å gi svar på problemstillingen din.
En litteraturgjennomgang skal gi en oppsummering over tidligere forskning som er gjort på det fagområdet som du tar for seg. En litteraturgjennomgang kan ha som formål å avdekke eventuelle kunnskapshull hvor det mangler oppdatert forskning.
Et veldig nyttig tips er at du forsøker å sette deg inn i situasjonen til en interessert leser. Hva er det vedkommende vil ønske å sette seg inn i, før vedkommende får presentert de funnene du har gjort.
I denne videoen kommer Ole Bjørn Rekdal med en rekke nyttige tips knyttet til hvordan du arbeider med kilder.
Rekdal har også laget noen videoer om kildekritikk og kildehenvisning – disse anbefales.
Presentasjonen av forskningsresultatene er en vesentlig del av oppgaven. Her legger du frem det du har funnet og/eller utforsket så nøkternt som mulig. La skriftlig tekst, tabeller, figurer og fotografier støtte hverandre. Legg vekt på de resultatene som belyser problemstillingen din.
I resultatkapitlet presenterer du kun resultatene. Senere i oppgaven, under Drøfting, skal du forklare hva resultatene betyr. Ofte vil en trekke frem de viktigste enkeltfunnene og deretter ta for seg de mer overordnede funnene i drøftingskapitlet.
Å drøfte kan sies å være en faglig diskusjon med deg selv. En slik diskusjon gjør du ved å fremme ulike argumenter. Det vil si du henter frem forskjellige utsagn som brukes til å støtte eller svekke en påstand. Gjennom drøftingen skal du sette resultatene dine inn i en sammenheng der ulike synspunkter, momenter, argumenter, faktorer og årsaker diskuteres.
Påstandene du skal drøfte kommer som et resultat av forskningsspørsmålene dine. Det kan være lurt å gjenta forskningsspørsmålene, slik at leseren blir minnet på disse. Samtidig sikrer du deg at du holder i denne viktige tråden gjennom teksten.
Drøftingen skal på denne måten svare på:
Hvordan svarer resultatene dine på forskningsspørsmålene dine?
Finnes det flere ulike tolkninger av resultatene?
Hvilken betydning har resultatene?
I drøftingen skal du også vurdere hvor gyldig og pålitelig studien din har vært.
Hva kunne blitt gjort annerledes?
Bruke du for eksempel riktige metoder, sett i lys av det du nå vet.
Hva er sterke og svake sider?
At du synliggjør at du kan være kritisk til eget arbeid er bra, men ikke glem å trekke frem hva som har fungert bra.
Avslutningen tar leseren gjennom det aller viktigste i teksten din. Dette må du gjøre kort – det skal kunne minne leseren på hovedtrekkene før du kommer til selve konklusjonen. konklusjonen skal svare på problemstillingen din. Du kommer neppe til å ha klare svar på alt. Avslutningen skal derfor også sette teksten din inn i en videre sammenheng, der du kort peker på hva din tekst kan bidra med og du ser som du mener burde blitt studert ytterligere?
Pass på at dette faktisk er noe som peker videre. I avslutningen skal du for all del ikke komme med nye momenter. kommer du på noe lurt på slutten skal dette flyttes opp til teoridel, analyse og/eller drøfting. Først når noe er behandlet her kan det kort bli vist til i avslutningen. Dette betyr også at en avslutning normalt ikke inneholder referanser. Dette håndterer du tidligere i teksten.
Avslutningen runder dermed av ditt prosjekt og peker på hvordan det arbeidet du har påbegynt kan føres videre.
Referansestil (APA 6) hos Søk og skriv.
Det er mange nyttige tips å plukke opp via www.akademiskskriving.no. På denne siden finner du en serie podkaster om akademisk skriving.
NTNU har gode nettsider for skrivehjelp. Se også Søk og skriv om Oppbygning av en oppgave.
NTNU har også en side som forklarer den såkalte IMRoD-modellen. IMRoD står for Introduksjon Material og metode Resultat og Diskusjon
I videoen forklarer Odd Are Berkaak, professor i sosialantropologi ved UiO, hvordan du skriver informanter inn i teksten din. Han understreker at du må gjøre det mulig for leseren å forholde seg kritisk til den informasjonen som du formidler gjennom å gjengi utsagn fra informanter.
Du bør redegjøre for:
Hvordan har samlet inn datamaterialet.
Hvordan behandlet du dataene du samlet inn?
Begrunn valget av de aktuelle metodene, og diskuter hva som er styrkene og svakhetene ved disse.
Redegjør for vurderinger knyttet til etiske sider ved prosjektet.
Husk at du bare skal skrive om de metodene som er relevante for akkurat din studie.