Embedded Files
Kameraføring handler om hvordan du som fotograf beveger kameraet, dvs hvordan utsnittet varieres mens kameraet går i opptak. Når man lager et storyboard og en plan for hvilke opptak som skal gjøres, inneholder det ofte informasjon om hvilke kamerabevegelser som er ønsket. Selv om ikke lat kan planlegges i detalj er det alltid lurt å ha gjort seg opp en mening om hvilke typer bilder en ønsker, før en går ut og gjør opptak.
Nedenfor beskrives kamerabevegelsene i sin reneste form. Alle disse formene kan imidlertid kombineres på forskjellige måter. For eksempel er det ganske vanlig å kombinere en kjøring, panorering og/eller tilt med inn- eller utzooming.
Viktig huskeregel: Alle kamerabevegelser øker vanskelighetsgraden, ikke bare for deg som videofotograf, men også i forhold til det som filmes. Du kan lage flotte filmer, med masse dynamikk og fart, med et kamera som står i ro på stativ og forflyttes fra scene til scene. Når kameraet er kontrollert kan du lettere konsentrere deg om å arbeide kreativt med det som forgår foran kameraet. Det er alltid det vesentligste.
Panorering
Panorering
Kameraet beveges horisontalt, rundt sin egen akse. Dette gjøres vanligvis med kameraet monteret på stativ. På den måten blir det lettere å få til en jevn bevegelse.
En god panorering begynner med et stillestående utsnitt, består så av en jevn bevegelse, som begynner og avsluttes rolig, og den slutter med et stillestående utsnitt. Grunnen til at det er lurt å sørge for noen sekunder med stillestående kamera, i begynnelsen og slutten av en panorering, er at det da blir mye enklere å klippe inn panoreringen som en del av en sekvens.
Betegnelsen panorering er hentet fra panorama (pan- og horama - “all utsikt”). Den irskfødte maleren Robert Barker var den første til å bruke begrepet panorama for å beskrive lange horisontale malerier. Bildene ble rullet ut av en maskin, kalt Cyclorama, slik at tilskueren fikk inntrykk av scenen passerte.
Teknikken er på mange måter analog til hvordan vi i dag, ved hjelp av dataprogrammer, kan skape en bevegelse i et stillbildet, en teknikk som er har fått navnet til den amerikanske dokumentarfilmskaperen Ken Burns (se Ken Burns-effekt).
Tilting
Tilting
Kameraet beveges vertikalt, rundt sin egen akse. På samme måte som ved panorering gjøres vanligvis en tilt med kameraet monteret på stativ.
Tilt er kanskje den kamerabevegelsen som er enklest og gjennomføre, men det innebærer ofte behov for å skifte fokus. Typisk kan man begynne med et relativt nært bilde, for så å tilte opp og se objekter lenger borte. Bruker man vidvinkel (liten brennvidde) blir dybdeskarpheten relativt stor, og man kan klare seg uten å endre fokus. På kameraer med stor bildebrikke, og med stor blenderåpning blir imidlertid dybdeskarpheten så liten at man sjelden klarer seg uten fokusskifte. I de fleste tilfeller må slike fokusskift gjøres manuelt, noe som er krevende når det skal gjøres samtidig med kamerabevegelsen.
Zooming
Zooming
En bevegelse man kan gjøre med et zoomobjektiv. Her kan imidlertid kameraet stå i ro, bevegelsen skapes ved å endre objektivets brennvidde mens man filmer. På et videokamera finnes det som oftest en motorisert zoom, mens de fleste fotoapparater krever at det zoomes manuelt.
Fordelen med en manuel zoom er at du kan gjøre super-rask zooming, men det er vanskelig å få til jevne zoomer. Med en god motorisert zoom, med variabel hastighet, lar det seg gjør å få til langt bedre zoomer, men slike zoomobjektiver finnes det ikke mange av til kameraer med fotooptikk.
Zooming er et virkemiddel som kan være litt for fristende å bruke. Teknikken er et nyttig filmatisk virkemiddel, men det krever ferdigheter og det bør uansett benyttes i moderate mengder. Ofte kan det være bedre å klippe fra et totalbile til et nærbilde, i stedet for å zoome. Jo mer du zoomer inn, desto vanskeligere er det å holde bildet stødig. Det er nesten alltid nødvendig å bruke stativ. En må også være oppmerksom på at zoomen endrer objektivets brennvidde, noe som påvirker dybdeskarpheten.
Introduksjonsscenen i Francis Ford Coppolas Conversation, fra 1974, viser et eksempel på en ganske ekstrem, og ikke minst kontrollert, zoom - kombinert med en tilt.
Kjøring
Kjøring
En kamerakjøruing er når kameraet trinnløst beveger seg til siden, forover eller bakover. Dette gjøres ofte ved å plassere kameraet på et stativ, som så står plassert på en skinnegang. Det finnes mange måter å oppnå en akseptabel kjøring på. Jo tyngre en gjenstand er, desto jevnere beveger den seg: plasserer du et kamera på en stor båt får du gjerne en perfekt kjøring. Se for eksempel åpningen av denne filmen Ten things I have learned about sea, hvor kameraet er plassert på et skip.
En sammenligning av ulike kamerabevegelser:
Page updated
Google Sites
Report abuse